03

Vurdere aksjen og selskapet

Strategivalg

Utbytteaksjer, kvalitetsaksjer, sykliske aksjer, vekst- og verdi aksjer.

Strategivalg

Har du en konkret plan for dine investeringer i aksjemarkedet? Er det noen fellesstrekk ved aksjene du vil investere i? Nedenfor nevner vi ulike strategier folk velger å følge, men ingen strategi gir noen garanti for avkastningen.

Internasjonale aksjer

Det letteste for de fleste, er å starte med investeringer på den norske børsen. For å få god regional (internasjonal) risikospredning, bør du i tillegg til norske aksjer også investere globalt og som regel er det enkleste globale aksjefond eller globale indeksfond.

Hvis du allikevel vil investere direkte i internasjonale selskaper, er det aksjer på den svenske børsen, de europeiske og de amerikanske børsene som er mest tilgjengelig for nordmenn. Asiatiske og Sør-Amerikanske aksjer er ofte mer utilgjengelige. Hør med banken din og sjekk grundig hvilke gebyrer som kommer i tillegg til kurtasjen. Med ASK-konto kan du investere i aksjer hjemmehørende i EU/EØS . På investeringskonto er det flere land. Bruker du ingen av disse kontoene, må du i tillegg ha en VPS-konto for utenlandske aksjer.

Et eksempel på en regional fordeling av aksjeverdiene kan kanskje se slik ut: 25% i Norge, 25% i Europa, 35% i USA, 10% i fremvoksende markeder og 5% i Japan.

Utbytte-aksjer

Utbytteaksjer er aksjer er som regel selskaper som har eksistert lenge og har en tydelig og relativt forutsigbar utbyttepolitikk.

Utbytte er bare mulig når selskapet går med overskudd eller har særdeles stor kontantbeholdning som de ikke trenger. Ekstraordinært utbytte skjer sjelden, og skjer kanskje fordi selskapet sitter med mer kontanter enn det som trengs for innovasjon eller drift.

Med en tydelig utbyttepolitikk betyr det at selskapet kanskje betaler kvartalsvis utbytte eller årlig utbytte.

Meglerhusene lager ofte lister med oversikt over aksjer som utbetaler utbytter, og har ofte i tillegg en konkret liste med selskaper de definerer som utbytte-aksjer.

Juni 2024 er følgende aksjer ofte omtalt som utbytteaksjer: Storebrand, Orkla, Mowi, Veidekke, Hydro m.fl.

Se utvalgte meglerhus sine lister nedenfor:

Det finnes også aksjefond som investerer i kun utbytteaksjer. Da tilfaller utbyttet aksjefondet, der forvalter reinvesterer utbyttene.

Kvalitetsaksjer

Dette er et svært subjektivt strategisk valg. Under pandemien ble dette mer populært enn tidligere fordi investorer ønsket mer forutsigbare investeringer. Med kvalitetsaksjer har aksjeanalytikerne lagt vekt på tre områder i selskapet:

God ledelse og bra arbeidsklima
Solide inntekter og forutsigbare overskudd
God likviditet, lav gjeld eller mer enn bra nok inntekter til å få dekket gjeldsrenter

Funfact

Typisk så velger investorer i Rogland mer sykliske aksjer og vi ser derfor at deres aksjeformue svinger mer over tid.

Sykliske aksjer

Dette er typisk selskaper som svinger mer i verdi enn de "kjedelige". Dette handler om hvilken periode i en sykel bransjen er i, som regel sterkt påvirket av hvordan økonomien i et land er, eller hele verden.

Vi kan skille på selskaper som er eksponert direkte mot forbrukerne og selskaper eksponert mot industri og andre bedrifter.

Sektorer som ofte omtales sykliske og som svinger mye i verdi er f.eks. oljeservice, materialer, råvarer etc. Ser vi forbrukermarkedet er det gjerne klær & sko, reise, hoteller, flyselskaper etc.

Enkelt forklart; dersom rentene er høye og prisene har økt mye, har folk normalt dårligere råd og vil bruke mindre penger på ting som ikke er livsnødvendig, slikt som fine ferieturer, luksus-vesker, dyre biler etc.

Under pandemien så vi at folk fikk bedre råd fordi de ikke fikk reise. Mange begynte å pusse opp boligen sin. Dermed så vi et oppsving i byggevare-bransjen mens turistnæringen opplevde full stans. Og dette så vi over hele verden.

En syklisk investor er en som følger nøye med på makroøkonomi og har en sterk overbevisning om retningen på økonomien i verden fremover.

Motsetningen til sykliske selskaper er de som har jevn etterspørsel og virker kanskje litt "kjedelige". Typisk er dette slikt som dagligvarer fordi "mat må man ha". Disse aksjene svinger normalt mindre enn de sykliske aksjene.

Verdiorientert strategi

Denne strategien handler om å vurdere selskapene ut fra verdier. Minner mye om det vi kalte kvalitetsaksjer.

Verdens mest kjente investor er verdi-orientert: Warren Buffett og hans fond Berkshire Hathaway. En stor andel av investorer over verden forsøker å kopiere hans investeringsmetode.

Verdiaksjer er priset ut fra dagens resultater mens vekstaksjene er priset ut fra ambisiøse forventninger til fremtiden. Dermed kan ofte verdiaksjer prises "billigere" enn vekstaksjer. Samtidig får ofte mer forutsigbarhet med verdiaksjer enn du får med vekstaksjer.

For de mer uerfarne og usikre investorene er verdiaksjer ofte å foretrekke.

En stor andel av aksjefondene forvaltes etter en slik verdiorientert strategi.

Et eksempel på slikt fond har investert i Telenor, Yara, Shell, Coca Cola, Carlsberg, Nordea, JP Morgan Chase Bank, Alibaba m. fl.

Vekstorientert strategi

Dette er selskaper som forventes å øke mye i verdi og mye raskere enn gjennomsnittet. Selskapene betaler typisk ikke utbytte da selskapene ønsker å bruke all overskuddslikvidtet til videre vekst.

Det er ikke sikkert at disse selskapene faktisk har særlig med inntekter enda eller går med overskudd, i hvertfall ikke en tidlig fase. En rekke vekst-selskaper har teknologi som er vel-etablert og har spesielt gode og interessante fremtidsutsikter (uten at det er en garanti), mens mange må finne sine markeder og innebærer betydelig risiko (les: risiko for tap).

I nyere vekst-selskaper kan det ta lengre tid før du får avkastning på investeringene din enn i mer etablerte virksomheter, naturlig nok.

Du finner i 2024 de fleste vekstselskapene innen teknologi, helse og fornybare energiløsninger. Eksempler på dette kan være eller har vært Tesla, Nvidia, Spotify, NEL.

På Oslo Børs har vi en rekke vekst-selskaper. Selskapene finner du både på hovedlisten og på markedsplassen Euronext Growth. Selskaper på Euronext Growth tilfredsstiller normalt ikke kriteriene for hovedlisten men har ofte mål om å noteres der. Merk at aksjer på Euronext Growth kan ikke investeres i på en ASK-konto.Fordelen med at selskapene er på Euronext Growth er at du lettere får muligheten til å komme tidligere inn i interessante selskaper, og ikke minst kommer lettere ut av det. I tillegg må selskapene rapportere og dele informasjon, nesten like strengt som på hovedlisten.

Sektor-valg

Du velger deg kun enkelte bransjer/sektorer som du investerer i. Dette medfører høy bransjerisiko, altså at du evne å finne riktig bransje. Men kanskje du kan mye om en bransje fordi du jobber der?

Typiske sektorer som man velger seg er energi, sjømat, teknologi, oljeservice, shipping, finans, forbruksvarer etc. Merk at ikke alle sektorer har egne sektorindekser som gjør at du kan følge med på hvordan investeringene dine gjør det i forhold til sammenliknbare selskaper.

En del aksjefond velger også være forvaltet med slike sektormandater. Merk at disse fondene for mer profesjonelle investorer kun utgjør en liten andel av totale investeringer.

Et viktig råd til de mange som kun vurderer å velge en sektor å investere i: Pass på å investere også i andre sektorer. Hvis du velger enkelt-aksjer for sektorvalget, kan du redusere risikoen ved å i tillegg velge et aksjefond som investerer i mange forskjellige sektorer. Søk gjerne råd hos en autorisert investeringsrådgiver i banken din.

Ansvarlige investeringer og bærekraft

Tror du selskapene du vil investere i vil klare å redusere utslipp og bli flinkere til å gjøre verden til et bedre sted samtidig mens de skaper verdier for deg som aksjonær? For de fleste store selskaper verden over er bærekraft blitt veldig viktig. Selskapene ønsker å være attraktive både for sine kunder, men også investorene som sitter på kapitalen de trenger for videre vekst.

Hva er viktigst for deg? Klima, etikk, sosiale forhold, sirkulær økonomi, fornybar energi, karbonfangst, eierstyring eller noe annet som ansees som bærekraft?

De siste 10 årene har det skjedd mye innenfor bærekraft og ESG. Fondsforvalterne er blitt pliktige til å rapportere hva de investerer i. Selskapene på børsene må skrive rapporter om hvordan de håndterer forhold knyttet til alle disse områdene. Og snart vil de nok også ettergås mer. Allerede i flere år har selskaper hatt begrensninger på forurensning. Og stadig flere selskaper signerer avtaler der de forplikter seg til å jobbe mer aktivt med grønne strategier.

I Norge og store deler av den vestlige delen av verden har vi gode lover som beskytter deg som arbeidstaker. Vær gjerne bevisst på hva selskapene gjør i land der arbeidstakere ikke er like beskyttet. Er selskapene gode rollemodeller?

De aller fleste fond som forvaltes fra Norge og Norden har et slags bærekrafts-filter på sine fond.

Du finner selskapenes bærekraftsrapport lett på selskapenes nettsider. Liker du det du leser?

Noen bærekrafts-strategier

Ekskludering:

Å ikke investere i selskaper som driver med ting du ikke liker, kanskje det er våpenproduksjon? Men våpen kan også brukes i forsvar. Slik ekskludering er ikke så lett å velge alltid.

Positiv påvirkning eller Impact investing:

Dette handler om å gjøre en forskjell og samtidig tjene penger. To strategier her er SRI (Social Responsible investing) og ESG (Environment, social and governance). ESG på norsk handler om klima og miljø, sosiale forhold (ofte arbeidsmiljø i bedriften, likestilling etc.) og governance er eierstyring (er ledelsen gode rollemodeller, hvordan styrer de sine ansatte, lønning, moral etc.)

Etikk

På 1990- og tidlig 2000-tallet var etikk et viktig område. Dette er nå ofte en del av ESG-strategier.

02 Vurdere og velge aksjer

Side 02

Børsnoteringer (IPO)

Side 04