De ulike verdipapirene du handler på børsene

Vi deler verdipapirene enkelt inn i:

• Børsnoterte aksjer
• Børsnoterte produkter (ETP), en samlebetegnelse som på engelsk forkortes ETP (Exchange Traded Products)
• Rentepapirer: Obligasjoner og sertifikater (omtales ikke i denne digitale boken)

ETP'ene kan deles inn i to grupper:

• ETF'er som er børsnoterte fond (de med aksjer inngår som regel på ASK-konto)
• ETN'er som er børsnoterte sertifikater/handelsbevis (er derivater og kalles ofte Bull/Bear og de fleste har giring. Disse inngår ikke på ASK-konto)

På Oslo Børs får du som vanlig privatkunde handlet:

• Aksjer på hovedlisten (notert på Oslo Børs eller Euronext Expand)
• Aksjer notert på Euronext Growth
• Egenkapitalbevis (sparebanker)
• Børshandlede fond, ETF'er

På andre markedsplasser, men fortsatt gjennom nettbanken din, kan du få kjøpt mer komplekse produkter, som Bull og Bear-sertifikater, opsjoner m.m. Les mer om dette på side 5. 

Aksjer på Oslo Børs

Oslo Børs eies i dag av det europeiske børs-selskapet Euronext og derfor har flere av selskapene, indekser og produkter navn tilknyttet Euronext.

Oslo Børs har tre markedsplasser med ulike opptakskrav. Om markedsplassene:

Oslo Børs: Dette er hovedlisten. For at et selskap skal kunne noteres her, stilles det strenge krav. Det handler om antall aksjonærer, spredning av aksjer, regnskapsmessig historikk m.m. På listen er det rundt 220 aksjer notert.

Euronext Expand: Dette er selskaper som ofte ikke har like lang regnskapsmessig historikk, men tilfredsstiller de andre kravene til børsnotering. På listen er et fåtall selskaper (rundt 10).

Euronext Growth: Markedsplassen er kategorisert som "multilateral handelsfasilitet". På denne markedsplassen finner du selskaper som normalt ansees å være i en vekst-fase. Typisk tilfredsstiller ikke selskapene kravene til fullverdig børsnotering på hovedlisten. Disse aksjene kan du ikke ha på en Aksjesparekonto. 

Børshandlede fond (ETF)

ETF står for Exchange Traded funds. Dette er normalt aksjefond som handles på børs. Ved å handle ETF-er kan du få eksponering i aksjer, indekser, valutaer og råvarer like enkelt som du handler en aksje. De følger gjerne en indeks, f.eks. OBX.  Kursen endres gjennom hele dagen, slik indeksen gjør. For mange er ETF'er et interessant alternativ til indeksfond.

ETF'er som skal på aksjesparekonto må ha minst 80% i aksjemarkedet.

ETF'er utstedes av bankene (eller deres fondsselskaper).

• Et eksempel: DNB OBX. Her handler du Oslo Børs 25 mest omsatte aksjer (OBX).  

For å kunne ha ETF'er på aksjesparekonto, må ETF'en være utstedt av et (fonds-)selskap som er hjemmehørende i EØS. Noen eksempler på ulike typer:

• En ETF som er utstedt av en norsk bank og som følger en amerikansk indeks, kan gå på ASK.
• En ETF utstedt av en engelsk bank kan ikke settes på en ASK-konto

De norske bankene tilbyr også å handle i andre ETF'er enn bare sin egne, slik at du kan få eksponering i mange interessante brede eller smale indekser.

Kostnader: Kurtasje 

Selv om ETF'er er en type fond, er det ikke de samme type kostnadene som ved fond. Når du handler ETF'er gjennom nettbanken din, vil du normalt betale kurtasje for kjøp og salg, på samme vis som for aksjer. 

Strategivalg

Har du en konkret plan for dine investeringer i aksjemarkedet? Er det noen fellesstrekk ved aksjene du vil investere i? I neste kapittel om Aksjehandel og Strategivalg går vi inn på ulike strategier folk følger. Ofte omtales disse som:

• Utbytte-aksjer
• Kvalitetsaksjer
• Sykliske aksjer
• Verdiorientert strategi
• Vekstorientert strategi
• Sektor-valg

Hopp frem til kapittelet som handler om om strategier >