Overordnet om aksjegevinst

Som eier av aksjer tjener du penger på:

• Kursgevinst: Når aksjens aksjekurs stiger og du selger til en høyere kurs enn du kjøpte for.

• Utbytte: Når selskapet går med overskudd og det besluttes å dele ut en andel av overskuddet i utbytte til aksjonærene.

Du kan også tjene penger når selskapet du har investert i, kjøpes opp til en høyere kurs enn du kjøpte til, av andre personer eller selskaper.

Nybegynner?

Trenger du å lære mer om hva aksjer er, aksjekurs, markedsverdi etc, så bør du gå litt tilbake i boken under kapitellet Introduksjon til sidene :

• Intro om aksjer og fond >
• Intro til aksjehandel >

Aksjekursen og fremtiden

Vi minner om at aksjekursen er prisen for 1 aksje og at verdien på et selskap er aksjekursen ganget med antall aksjer selskapet har utstedt (er i omsetning på børsen).

Aksjekursen er et øyeblikksbilde her og nå på hva markedet mener selskapet er verdt med de forventingene de har til selskapet fremtid. Med forventinger til fremtiden kan menes:

• Forventninger til økt produksjon og dermed økt salg og høyere overskudd (bra for deg som eier aksjen)
• Forventninger til svakere etterspørsel etter deres varer og dermed lavere inntekter og dermed lavere eller ingen overskudd, kanskje til og med underskudd og behov for ny kapital (som regel dårlig for deg som eier aksjer)
• Forventinger til økt global vekst (måles i Brutto NasjonalProdukt): Normalt betyr det ofte økt etterspørsel eller varer og tjenester og dermed positivt for aksjemarkedet (aksjekurser forventes å stige)
• Tilsvarende er negative forventninger til den globale veksten, ofte negativt for de fleste selskaper, men for selskaper som selger rimelige produkter for forbrukermarkedet, pleier å tjene best blant alle da (ingen garanti)

Utbytte i cash og aksjer

Utbyttets størrelse og form foreslås av selskapets styre og presenteres for aksjonærene på generalforsamlingen. Aksjonærene gir sine stemmer. Når det vedtas utbytte, oppgis utbyttet som kroner per aksje, altså hva 1 aksje gir i utbytte.

Siden aksjer er beviset på at du eier en andel av et aksjeselskap, er det også slik at du som aksjonær er medeier av verdiene selskapet har og skaper.

Verdiene selskapet skaper over tid kan materialisere seg på ulike vis:

1. Kroneverdier: Lønnsom drift som medfører overskudd og mer kapital og kontanter i selskapet. Dette muliggjør utbytte-utbetalinger til aksjonærene.
2. Imatrielle verdier som teknologi og kunnskap: Bedriften har ansatte med kunnskap eller teknologi  og knowhow som vil bidra til vekst og gode fremtidsutsikter. Ikke så lett å tallfeste og ikke noe de kan betale utbytte av.
3. Materielle verdier som produksjonslokaler, maskiner, kjøretøy, utstyr etc. Lettere å tallfeste men ikke så lett å selge og betyr sjelden på utbytte. Dog har noen rederier solgt mange av skipene sine og valgt å dele ut deler av salgsinntektene i utbytte.

Aksjeutbytte i kontanter

Nå vi snakker om utbytte for en aksje, snakker vi som regel om den delen av overskuddet som utbetales til aksjonærene som utbytte.

Et selskap kan også ha veldig stor kontant-beholdning fordi de kanskje ikke kjøpte noe de hadde planlagt. Slike store kontantbeholdninger sjelden populært hos aksjonærene fordi de ønsker høyere avkastning enn renter på kapitalen. Da kan generalforsamlingen bestemme at noe av kontantbeholdingen skal utbetales i utbytte, som et ekstraordinært utbytte.

Ofte er det 40% av overskuddet. Resten vil ofte selskapet bruke til å vokse videre, kanskje investere i en ny fabrikk, kanskje betale ned gjeld eller ønsker seg en "buffer-konto" for fremtiden.

• Har et selskap kroner 100 millioner i overskudd, vil det kanskje betale ut 40 millioner i utbytte. Er det 400.000 aksjer utstedt, blir utbytte per aksje: kr 40 mio delt på 400.000 aksjer = 100 kroner per aksje.
  I børsmeldingen vil det da stå: "Styret foreslår et utbytte på kr 100 per aksje".

Om å få aksjer som utbytte (ikke cash)

Etterhvert som et selskap vokser, er det vanlig at en avdeling blir skilt ut til å bli et eget selskap, et datterselskap. Eller selskapet eier andre mindre selskaper som datterselskaper.

De siste årene har stadig flere børsnoterte selskaper som har valgt å dele ut aksjer i et slikt datterselskap som utbytte. Dette har gjerne skjedd i forbindelse med en børsnotering av datterselskapet. Noen eksmepler fra de siste årene:

• Da Schibsted skilte ut Adevita fikk eksisterende Schibsted-aksjonærer Adevinta-aksjer. 
• Aker Solution skilte ut to selskaper Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind. Alle som eide Aker Solution-aksjer fikk da aksjer i begge de to "nye" selskapene overført som utbytte på VPS-konto.
• Arendal Fossekompani delte ut aksjer i Tekna som de eide aksjer,- også disse på ble overført til Arendal Fossekompani-aksjonærene.
• Hexagon Composits skilte ut Hexagon Purus.

Problemer med aksjer som utbytte

Det er noen utfordringer med slike utbytter der du får aksjer i stedet for kontanter. Hadde du "hoved-aksjen" på en aksjesparekonto og det "nye selskapet" ikke noteres på hovedlisten men Euronext Growth, kommer ikke de nye aksjene på din ASK-konto, men på  en separat VPS-konto. Utfordringen for deg er at da beregnes og belastes du for samme år, skatt på hele utbyttet. Det skjedde aksjonærer i Aker Solution.

Hvis selskapet som deler ut aksjer i et selskap på hovedlisten og du har aksjene på ASK-konto, vil de nye aksjene også komme på din ASK-konto. Merk da at de nye aksjene vil bli registrert som utbytte og er gjenstand for gevinstbeskatning når du en gang tar ut gevinster fra ASK-kontoen din.

Kostnader og kursgevinst

Når en aksjekurs stiger fra du kjøpte, pleier vi å si at du har tjent penger på aksjen. Men det er faktisk ikke den fulle sannhet: Kursgevinst må sees sammen med kostnader du har på investeringen.

Kurtasje: 

Når du kjøper og selger aksjen, tar megleren/banken betalt for å gjennomføre handelen. 

Kurtasjen er en prosent-sats av beløpet du handler for.

Et eksempel der kurtasjesats er 0,4%. Kjøper du 500 aksjer til aksjekurs 100 kroner, blir kjøpesummen kr 50.000 (fordi 500 x 100 = 50.000). I tillegg vil da megleren ta 0,4% av de 50.000 kroner du kjøpte aksjer for: 0,4% x 50.000 kroner = 200kroner å betale. Merk at du også betaler 0,4% av salgssummen.

Et eksempel der du kjøper aksjer for bare kroner 1.000 og kurtasjen er 0,4%: Du kjøper 5 aksjer til aksjekurs 100 kroner, blir kjøpesummen kr 500 (fordi 5 x 100 = 500). I tillegg vil da megleren ta 0,4% av de 500 kroner du kjøpte aksjer for: 0,4% x 500kroner = 2 kroner å betale. Billig, tenker du kanskje? For det blir det kanskje ikke allikevel. F0r her er det minstekurtasjen kommer inn: 

Minstekurasjen:

Minstekurtasje er den minste summen din kostnad kan være på en handel. Når noen handler for veldig små kronebeløp, må allikevel megleren får betalt en minimum-sum fordi de har kostnader også (børsgebyr, plattform-utvikling, kundeservice etc.). Derfor vil du se at megleren alltid oppgir en minstkurtasje. 

• Noen tilbyr kroner 1 i minstekurtasje til unge og studenter.
• Ofte ligger minstekurtasjen rundt kroner 100.

Fortsetter vi på eksempelet med 5 aksjer til kroner 100 som ble en kjøpesum på kroner 500:

Når minstekurtasjen er kr 100 og du investerer kr 500: Du får oppgitt 0,4% i kurtasje og minstekurtasje på 100 kroner.

• Siden beregnet kurtasje på 2 kroner (ved 0,4% kurtasje) er mindre enn minstekurtasjen på kr 100, må du betale kr 100 for kjøp og nye kr 100 ved salg.
• Dermed betaler du (minst) 200 kroner i gebyr for en investering på 500.
• Deler du 200 på 500 får du hva kurtasjen utgjør av investeringen: 200/500=40%.
• Det betyr at aksjekursen må stige minst 40% før du begynner å tjene penger. For de fleste blir dette en dårlig investering.

Når minstekurtasjen er kr 1 : 0,4% i kurtasje og minstekurtasjen 1 kroner (fordi du kanskje er ung?).

• Da må du betale kroner 1 i kurtasje ved kjøp av disse aksjene verdt kr 500.
• Og selger du aksjene kort etter til neste samme pris, har du nye 1 kroner du må betale.
• Dermed betaler du 2 kroner i gebyr for en investering på 500.
• Deler du 2 på 500 får du hva kurtasjen utgjør av investeringen: 2 /500=0,4%.
• Det betyr at aksjekursen må stige minst 0,4 % før du begynner å tjene penger. Så fremt aksjen stiger i verdi, vil 0,4% i kostnader være lett å akseptere. 

Ditt avkastingsmål

Investerer du i aksjer på børsen, bør du forvente at aksjeavkastningen din er 3-7% høyere enn risikofri-rente. Du bør du kanskje forvente rundt 5% i årlig utbytte.

Ønsker du mye høyere avkastning/gevinst må du ta betydelig risiko og det anbefales normalt ikke "folk flest".

Typiske nybegynnerfeil i aksjer

Nybegynnerfeilene gjør også av erfarne investorer men de vanligste tingene vi gjør som ofte medfører at vi taper penger eller ikke oppnår like god avkastning som forventet har vi ramset opp nedenfor.

• Velger å investere i bare 1-3 aksjer (valgte du de riktige aksjene)
• Velger å kun investere i én sektor (sikker på at denne sektoren blir vinneren?)
• Er ikke langsiktig og gir opp (aksjer er langsiktige investeringer, minst 3-5 år)
• Investerer kun i Norge 
• Investerer for små beløp og avkastningen spises opp av kurtasje og gebyrer
• Har ingen plan
• Selger for sent når aksjekursen faller (tapene blir for store)
• Selger for tidlig når aksjekursen stiger (gevinstene blir for små)
• Velger penny-stocks: Velger aksjer utfra den lave kroneverdien på aksje, ikke ut fra selskapets fremtidsutsikter
• Hører på råd om kjøp, men hører ikke rådene når det skal selges
• Bruker kun "ikke-faglærte" influencere som kilder (vrang-lære)
• Leser ikke næringslivs-aviser eller ser ikke nyheter på radio/TV
• Forsøker å time når det er riktig å kjøpe (det er umulig)
• Venter til det blir bedre dager med å kjøpe den første aksjen (det er mulig du ender med å aldri komme i gang)

Drømme-caset

Her kommer et eksempel på en som vil kunne lykkes i aksjemarkedet, på børs:

• Starter med å hente informasjon hos megleren (analyser om markedet, webinarer, kurs etc.)
• Lærer å forstå markedsdynamikken (svingninger, nyheter, sesonger etc.)
• Leser aviser og morgenrapporter
• Begynner å få en mening om hvor verden skal gå i fremtiden
• Planlegger investeringene: Hvilke aksjer, sektorer, markeder.
• Planlegger exit-strategien: Når sikres gevinst og når reduseres/tas tapet.
• Rebalansering: Hva skal til for at du skal rebalansere?
• Beløpene: Start med små beløp i flere ulike aksjer for å kunne øke senere. (Ikke vent flere år med å øke)
• Fri kapital: De beste investorene har alltid noen kapital ledig for å kunne "hoppe på" et nytt og interessant selskap.
• Sett av tid til å følge opp investeringene dine. 
• Møt venner/familie og diskuter aksjer med dem.
• Møt opp på arrangementer om aksjer - også AksjeNorges gratis aksjekvelder. Se her >

Dessverre er det ingen fasit, men vi håper at dette er en god start. Lykke til!