Logo

08

Introduksjon

Intro om aksjer og aksjefond

90% av alle nordmenn vet hva en aksje er. Men visste du at med aksjer følger både rettigheter og forpliktelser? Aksjefond er en samling av aksjer.

På denne siden kan du lese om:

Dette er en introduksjon som bør leses av deg som er ung eller uerfaren. Det er utvalgte temaer som er viktige for å forstå det grunnleggende før du leser videre i boken:

  • Risiko og forventet avkastning
  • Velge aksjer eller aksjefond
  • Forskjellen mellom aksjer og egenkapitalbevis
  • Aksjekurs, markedsverdi, aksjesplitt, aksjespleis
  • Aksjefond og indeksfond
  • Hva en aksjeindeks er
Viste du at?

For å kunne ta del i verdiskapningen som skjer i næringslivet, er aksjer og aksjefond løsningen for de fleste av oss.

Hvorfor investere i aksjemarkedet

Aksjesparing har vist seg å være en lønnsom spareform over tid for folk flest. Undersøkelser viser som regel alltid at aksjesparing er lønnsomt over tid. Fra begynnelsen av 1980-tallet og frem til i dag har børsnoterte aksjer gitt en årlig gjennomsnittsavkastning på 10-12 prosent. Aksjefond har hatt lavere avkastning, nettopp fordi du tar lavere risiko ved bedre spredning men også fordi noen andre passer på pengene for deg.
 
På en annen side er det også risiko knyttet til sparing i aksjer og i andre verdipapirer. Størrelsen på risikoen henger som regel sammen med mulighetene for avkastning
Risikokurven_!.png

Desto høyere risiko du tar, desto høyere avkastning skal du forvente.
Det handler om å få riktig betalt for den risikoen du tar! Ekstra-betalingen du får for å ta høyere risiko kalles premium eller risiko-premium.

Hva velger du? Aksjer eller fond?

Tidligere var det sjelden at en aksjeinvestor var villig til å vurdere investeringer i aksjefond, som den gang var veldig mye dyrere. Og det samme gjaldt fondsinvestorene - som syntes aksjer var for risikabelt. 

I dag er handel med begge verdipapirer kommet betraktelig ned i pris, og det er mye enklere å gjøre begge deler. Og det er nettopp det: Kanskje det ikke er et valg, å velge det ene eller det andre, men heller å lage en velbalansert portefølje?

Likevel: I dag er det nok 3 ganger så mange som eier aksjefond som børsnoterte aksjer. Aksjer har nok i perioder fått et ufortjent dårlig omdømme, men husk at aksjer er råvaren til aksjefond. Bruk litt tid på å finne ut hva som passer for deg!

Viste du at?

I Norge det er rundt 650.000 selskaper men kun 340 av dem kan du investere i på Euronext Oslo Børs. For å være notert på børsen skal selskapet være av "allmenn interesse".

Aksjer og egenkapitalbevis

Aksjer er eierandeler i et selskap registrert som et aksjeselskap. Eierne av aksjer kalles aksjonærer. Noen aksjeselskaper har kun 1-5 eiere mens selskapene på Euronext Oslo Børs gjerne har mange tusen aksjonærer.
På Oslo Børs finner du også Egenkapitalbevis notert. 

Egenkapitalbevis

Aksjer og egenkapitalbevis har mange likheter og egenkapitalbevis er en slags aksje i en sparebank. Forskjellen knytter seg først og fremst til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i bankens organer. Eiere av egenkapitalbevis har sterkere beskyttelse mot tap. Men i motsetning til aksjer har eiere av egenkapitalbevis begrenset innflytelse i selskapets organer. Ofte er har sparebankene en stor eier, en sparebankstiftelse. Denne sparebankstiftelsen har ofte til hensikt å bidra tilbake til sammfunnet der sparebanken er og pleier ofte å dele ut årlig støtte til lokale tiltak. 

Aksjekurs og forventninger

Aksjekursen

Aksjekursen bestemmes av markedet, med tilbud og etterspørsel.  Når du er i nettbanken og skal kjøpe aksjer, ser du prisen for 1 aksje.

Markedsverdien (MarketCap)

Hvis du ønsker å vite hvor mye selskapet er verdt i hele kroner, må du multiplisere aksjekursen med antall aksjer som selskapet har utstedt (altså antall aksjer som er i omløp totalt sett). Tallet du får da er markedsverdien på selskapet, altså verdien markedet vurderer selskapet til. 
  • For eksempel den 23. august 2024: Equinor har 2,79 millioner aksjer utstedt. Og når aksjekursen er verdt 282 kroner, får vi at markedsverdien er 2,79  millioner x 282 kroner = 787,4 milliarder kroner.

Antall aksjer, aksjespleis og aksjesplitt

Et selskap kan ikke uten videre "trykke opp" flere aksjer. Antall aksjer er fast og ble fastsatt på et gitt tidspunkt i enighet med aksjonærene da.

Eksempel på to aksjer med ganske lik markedsverdi, men ulikt antall aksjer og ulike aksjekurser (mrd = milliard):

  • Yara: Markedsverdi kr 77,4 mrd. Antall aksjer 254,7 millioner. Aksjekurs kr 303,30.
  • Salmar: Markedsverdi kr 77 mrd. Antall aksjer 132 millioner. Aksjekurs kr 583,00.

Antall aksjer utstedt i selskapet kan endres, men da er det besluttet av eierne på en Generalforsamling (GF) der aksjonærene bestemmer og stemmer over forslaget.

  • Antall aksjer kan bli mindre når selskapet får godkjennelse av  GF til å kjøpe opp aksjer i selskapet (normalt for å slette disse). 
  • Aksjesplitt: Antall aksjer kan bli flere også. Det kan skje hvis aksjekursen begynner å bli for høy i kroneverdi. Aksjekurser som har steget mye, kanskje fra 100 kroner til 1.000 kroner, er naturlig for selskapet å vurdere å splitte i 5 eller 10 aksjer. En slik aksjesplitt må selskapet få godkjennelse av  aksjonærene på GF .
  • Aksjespleis: Når aksjekursen er blitt så lav (kanskje pga. mange dårlig nyheter), og kursen ligger lenge under kroner 1, vil børsen anbefale selskapet å slå sammen aksjene. Da blir kanskje 100 aksjer slått sammen til 1 aksje. Aksjespleis må godkjennes av aksjonærene på en GF.

Forventninger

I aksjekursen ligger en del forventinger til fremtiden priset inn. Når forventninger innfris, noe som er positivt, pleier allikevel kursen ofte å falle litt. Men overgås forventingene mye, kan kursen fortsette opp. Og motsatt når forventninger ikke innfris.
 
Aksjer kan enten kjøpes direkte fra selskapet når dette gjennomfører en kapitalutvidelse (emisjon), eller de kan kjøpes fra eksisterende eiere i det såkalte andrehåndsmarkedet (over børs).  I dag handles de fleste aksjer på nett gjennom megleren eller banken din.
 
Hver handel med aksjer utløser en kostnad ved kjøp og ved salg. Kostnaden kalles kurtasje.
 
Aksjer som ikke handles på børsen, kalles unoterte. Aksjer som handles på børsen, er underlagt et strengt regelverk for å beskytte deg som investor best mulig.

Utbytte 

Siden aksjer er beviset på at du eier en andel av et aksjeselskap, er det også slik at du som aksjonær er medeier av verdiene selskapet har og skaper.

Verdiene selskapet skaper over tid kan materialisere seg på ulike vis, både i kroner og teknologi, men det er når det blir et kronemessig overskudd at du

Viste du at?

Aksjefond har som mål å gjøre det bedre enn en indeks.

Indeksfond skal følge en indeks.

Aksjefond og indeksfond

Et indeksfond er egentlig det samme som et aksjefond, men det er måten de forvaltes på som utgjør den største forskjellen. Et fond kalles egentlig verdipapirfond.
 
Et fond kan kort beskrives som en kollektiv investering, der mange sparere har gått sammen om å plassere sine midler i fellesskap i verdipapirmarkedet (på børsene). Den som velger investeringene i fondet kalles forvalter. Forvalteren har et tydelig regelsett (mandat) for hva det kan investeres i.
 
Verdipapirfondet, som er en egen juridisk enhet, eies av andelseierne (altså deg, meg og andre), og midlene i fondet forvaltes av et forvaltningsselskap. Det er ingen begrensning i antall andelseiere i et verdipapirfond, og hver andelseier tildeles nye andeler i fondet tilsvarende den del som nye midler utgjør av fondets totale verdi på tegningstidspunktet.
 
Andelseierne har ikke økonomiske forpliktelser overfor verdipapirfondet ut over sin egen investering.
 
Fond kjøper du normalt i banken din, direkte hos fondsforvalteren eller gjennom megleren din. I dag skjer de fleste handlene på nettet.
 
I dag koster det sjelden noe å kjøpe et aksjefond, men du betaler for perioden du eier fondet, altså en forvaltningskostnad. 

Aksjeindeks

En aksjeindeks er en slags temperaturmåler på hvordan verdiene på en børs, eller i en sektor på børsen, utvikler seg over tid. Den viktigste norske indeksen er OSEBX, som er hovedindeksen på Eurnext Oslo Børs.

Aksjefond bruker aksjeindeksene som en referanseindeks, en indeks man måler fondets suksess mot.

Siden aksjefond ikke har lov å eie for mye i ett enkelt selskap, finnes det fondsindekser som tar hensyn til dette. Det er disse fondsindeksene fondene måler seg mot. Verdensindeksen (MSCI) er nok den mest brukte indeksen som brukes som referanse for globale indeksfond. Verdensindeksen er mest investert i USA og Vesten, og ikke noe i Asia. 

Ubestemt kapittel_4.jpg
Viste du at?

Hovedregelen for å lykkes er å kjøpe billig og selge dyrere.

Aksjer er en kilde til kapital 

Aksjemarkedets viktigste funksjon er å tilføre næringslivet nødvendig kapital, slik at det kan investere og utvikle seg.  Gjennom å utstede nye aksjer til eksisterende eller nye investorer, får selskapene inn ny kapital. Dette forutsetter naturlig nok at investorene har tiltro til at selskapets planer vil gi en økonomisk avkastning på investeringen på sikt. Det er dessuten viktig for investorenes interesse at de kan komme seg ut av investeringen igjen. Her spiller børsen en viktig rolle. 

Slik tjener du på aksjer og aksjefond

Aksjekursen: Som aksjonær tjener du penger på at aksjene du er investert i øker i verdi fra du kjøpte dem til når du selger dem.
 
Utbytte: Du kan også tjene på at selskapet du er investert i, går med overskudd. Selskaper som går med overskudd vil vurdere om de ønsker at overskuddet, helt eller delvis, skal deles ut til aksjonærene som utbytte. Forslag om utbytte gjøres av selskapets styre og besluttes på en generalforsamling av aksjonærene. 
Kapittel 3_02 Aksjesparekonto.jpg

Ingen bindingstid

Aksjer som handles på børsen kan lett omsettes til kontanter. Kapitalen er ikke bundet på noen bestemt tid, og det eneste som begrenser handelen er tilstedeværelsen av en motpart (andre som vil handle). Gitt at denne motpart finnes, kan kapitalen når som helst frigjøres til bruk i andre formål. På denne måten er aksjemarkedet attraktivt både for investorer som ser aksjer som en alternativ spareform og for spekulanter som leter etter den kortsiktige gevinsten.
 
Både kortsiktige og langsiktige investorer spiller en viktig rolle i et velfungerende marked.
Viste du at?

Når børsen har steget med 10% i snitt i året, har det gjort at sparepengene har doblet seg hvert 7. år.

Så fikk du aksjefond for 100.000 ved fødsel, kan de har vært verdt kr 200.000 som 7-åring, og 400.000 som 14-åring. Ikke minst 800.000 som 21-åring.

Og da hadde kanskje Egenkapitalen til første bolig vært i orden?

Hvordan handle aksjer?

Du kan handle aksjer gjennom en bank eller megler. Hvorvidt du ønsker å snakke med en megler, eller handle selv gjennom en nettmegler eller din nettbank, er helt opp til deg og hvor mye informasjon og veiledning du trenger. Men merk at det koster penger å handle aksjer og at det ofte er billigere å handle gjennom nettet på egenhånd.
 
Uansett hvilke kanal du velger for å handle vil det bli etablert en handelskonto for deg, i tillegg til en konto hos den norske Verdipapirsentralen (VPS), hvor alle privatpersoner har sin egen oversikt over alle aksjer de eier. (Les mer på side 6 i dette kapittelet).

Hvordan finner jeg riktig informasjon?

Informasjon er et nøkkelbegrep for den som skal inn i aksjemarkedet. Jo bedre og mer korrekt informasjon man har, jo bedre forutsetninger.
 
For å finne informasjon om aksjer og aksjemarkedet er det mange gode kilder å velge mellom. Din egen bank eller megler vil trolig ha analyser av både selskaper og bransjer tilgjengelig for sine kunder. I tillegg er det flere nettsider som tilbyr relevant informasjon. Ikke minst vil et hvert selskap som er notert på Euronext Oslo Børs tilby investorer egen informasjon om selskapet.
 
Det viktigste er at du bruker et utvalg av kilder for å danne deg et helhetlig bilde av både markedet, bransjen og selskapet selv.
 

Fakta om hovedindeksen

Hovedindeksen (OSEBX) er en aksjeindeks og reflekterer den generelle markeds-utviklingen på Euronext Oslo Børs. Antall selskaper i indeksen varierer mellom 50 og 70. Indekser beregnes også bransjevis for industri, IT, finans, energi, forbruksvarer, etc. Disse kalles ofte delindekser. Både delindeksene og hovedindeksen har utgangspunkt 100 poeng per 31.12.1995.

Siden den norske stat eier veldig mye i noen av børsens største selskaper og dette er en langsiktig strategi, har ikke OSEBX med aksjene Staten eier. For å få med aksjene Staten eier, må du bruke OSEAX.