Porteføljen din

Hvis du eier akjser i flere enn et selskap, er det sjelden slik at aksjene beveger seg helt i takt eller i snitt "tilfredsstillende".

Tvert i mot: Ofte er svingnigene store i noen få aksjer, og andre aksjer beveger seg knapt.

Da du satte sammen porteføljen din, er det lov å håpe at det var en velbegrunnet avgjørelse. Og derfor er det viktig å ta en ny vurdering etter hvert - når porteføljen har fått vokse litt i alle retninger. Det er litt som med frisyren vår, den trenger å trimmes en gang i blant.

Diversifisering = spre risikoen

Selv om denne delen handler om rebalansering er det viktig å ikke glemme å ha en veldiversifisert portefølje, alt et en god risikospredning.

La oss i all enkelthet at du eier 10 aksjer som du kjøpte for 100 kroner til sammen, altså 10 kroner i hver aksje. Ni av aksjene er kjedelige og stiger ikke i verdi men den tiende og siste aksjen går konkurs. Dermed har du tapt 10 kroner, eller 10% av investeringen.

Hvis du i stedet hadde valgt å investere alle dine 100 kroner i dette ene selskapet som gikk konkurs, hadde du tapt alt. 

Nå er det sjelden at et selskap notert på en børs slås konkurs uten at vi har fått noen forvarsler. I aksjefond er det såpass mange aksjer forvalteren investerer i at dette sjelden er et tema. 

Timing

Du har sikkert hørt at det ikke lønner seg å forsøke å time markedet. Det handler om å forsøke å kjøpe før alle andre mens aksjekursen er fortsatt lav eller selge på topp. Problemet er at vi aldri vet om aksjekursen er på bunn eller topp. Det ser vi først etterpå.

Allikevel kan det være lurt å følge litt med på selskapets finansielle kaldender eller børsmeldinger. For hvis du vet at det kommer nyheter fra selskapen om aksjen, bør du tenke om du tør å eie aksjen når nyheten kommer, i tilfelle du tror det kommer en dårlig nyhet og du fra før av har en dårlig følelse. Dette gjelder kanskje mest en aksje som du allerede har et tap på?

Sikre gevinster og redusere tap

Innen finansfaget finnes det mange adtferds-forskere. Også vi i AksjeNorge har erfart det samme som dem i møte med befolkningen: Småinvestorer har en tendens til å selge for fort når aksjekursen stiger og selger veldig sent når aksjekursen faller. Dermed blir ofte tapene større enn gevinstene. Da vil det aldri lønne seg å investere.

Sikre gevinst: Handler om å selge en aksje når kursen har steget og gir deg gevinst.

Ta et tap: Handler om å selge en aksje når kursen har falt og salget gir deg et faktisk tap av verdier (men kanskje ikke alt).

Så hvordan kan vi løse det at vi sikrer gevinst for fort og sitter på tapsposisjoner for langt ned?

Kanskje du kan ha en strategi som sier at du sikrer gevinster først ved 15% oppgang og tar tapet ved 12% fall? Hvis du for smalt intervall opp og ned, tar du kanskje tapene for tidlig og går glipp av de store gevinstene.

Når det kommer til gevinstsikring, kan du også vurdere å bare selge en liten andel og investere i en annen aksje du har enda større tro på? 

Dette er individuelle vurderinger. Vurderinger du må ta selv. Det finnes dessverre ingen fasit. Men er du en daytrader skal du ikke ha for store intervaller og er du en langsiktig investor (over mange år) bør du tåle større intervaller (spesielt på oppsiden). Men som sagt - her er det ingen garantier.

Rebalansering

La oss du eier like mye i 2 ulike aksjer. Den ene aksjen er et spennende helseteknologi-selskap som plutselig får et gjennombrudd og aksjekursen dobles på kort tid. Plutselig utgjør denne ene aksjen 67% av porteføljen din. Det betyr at fremover vil hver bevegelse i denne ene aksjen få større effekt på porteføljen din. For mange investorer er det da fornuftig å redusere risikoen for fremtidige tap, ved å selge seg ned i aksjen og øke i de andre investeringene. Da sikrer du også mye av gevinsten.

For de aller fleste som investerer i mange aksjer, er det noen aksjer som stiger mye og noen som faller mye. I snitt bør de gjøre det like bra som børsen eller bedre. (Ellers kunne man valgt et mindre risikofylt aksjefond.)

Taktiske og strategiske valg

Helt i starten av denne boken skrev vi at du bør ha en spareplan. Denne spareplanen bør handle om strategiske (langsiktige) og taktiske valg (kortsiktige). Vi snakker da om din aktivaallokeringen, som betyr fordelingen din av aktiva (renter og aksjer). 

Strategiske valg handler om langsiktighet og er den overordnede strategien basert på din risikoprofil. Du har kanskje bestemt deg for at du langsiktig skal ha en fordeling mellom aksjer og renter, der aksjeandelen er 75% og rentefond utgjør 25% av sparingen din. Når aksjene stiger mye i verdi og plutselig er verdt 76%, er det som regel ganske greit, men hvis de vokser til 90% av investeringene, er det lurt å gjøre nye vurderinger.

Et strategisk valg kan også være at du har en aksjeportefølje med like mye investert i 10 forskjellige selskaper. Når ett av selskapene stiger med mye, f.eks. dobler seg, kan det være lurt å sikre gevinsten og samtidig gjøre en rebalansering. Det som da skjer er at du selger deg ned i "suksessaksjen" din, og sprer investeringene på de 9 andre aksjene dine til du igjen får lik fordeling i alle aksjene. 

De taktiske valgene handler mer om å agere på kortsiktige hendelser: At du kanskje øker i bankaksjer fordi rentene stiger (og det normalt betyr bedre marginer for bankene) eller at du øker i energi/gassaksjer på grunn av geopolitisk uro og frykt for en kald vinter med høye energipriser.

Din risikoprofil

Hva er dine avkastningskrav til investeringene? Står de i stil til den risikoen du må ta for å oppnå dette avkastningsmålet? Ofte må vi justere ned forventningene til avkastning for å ikke få høyere risiko enn vi ønsker. Nedenfor er en fin skisse mange bruker i sine vurderinger av ulike aktiva (investeringer):

Spareplan

Hvis du synes det er vanskelig å få på plass en langsiktig strategisk plan, kan du høre med banken din: De fleste tilbyr sparerådgivning og lager porteføljer sammen med deg. Denne planen bør ha en langsiktig strategi og muligheten til å være litt taktisk i perioder.