Aksjemarkedet har gitt god avkastning for sine investorer over tid. Men når man følger med på enkeltselskaper, vil aksjekursene til tider svinge mye gjennom året, også år for år. Det å forstå hvorfor, vil hjelpe mye.

Aksjekursene påvirkes av en rekke forhold. Generelt deles forholdene inn i tre risikokategorier; selskapsrisiko, bransjerisiko og markedsrisiko. For å vurdere hvordan disse ulike risikoene påvirker en investering, må man ha forståelse for hva de innebærer.

Alle vil eie i et selskap som går godt, men få vil eie aksjer i et selskap som går dårlig. Det som gjør det hele komplisert er at tilbud og etterspørsel først og fremst baserer seg på forventninger. Derfor er det ofte i liten grad de faktiske forhold som bestemmer kursen, men i hvilken grad de faktiske forhold er i henhold til det forventede. Hvordan de faktiske forhold forventes å innvirke på selskapets evne til å tjene penger i fremtiden, er også av avgjørende betydning.

Forventninger er ingen eksakt vitenskap, og både uforutsette hendelser, psykologi og utviklinger man kanskje burde forutsett, er med på å skape en utrygghet, og dermed risiko, i markedet.

Selskapsrisiko

Det er som regel en klar sammenheng mellom selskapets resultater, først og fremst de forventede, og aksjekursene.

Disse resultatene baserer seg på forventninger om inntjeningsevne, produksjon og posisjonering i markedet i forhold til konkurrenter. Forventninger knyttet til ekspansjon, overtagelser, nye markeder og annet er også av stor betydning for markedets fastsettelse av kurs.

Analytikeres viktigste jobb er å analysere alle forventningene og andre områder, og deretter sammenligne dette med dagens kurs. På bakgrunn av dette presenterer de sine anbefalinger; for eksempel selg, kjøp eller hold.

Studerer man en aksjes kursbevegelse i forbindelse med fremleggelse av regnskapstall, vil man lett kunne se om markedet oppfatter utviklingen som positiv eller negativ.

Noen ganger opplever man at kursen faller dagen etter at et selskap har lagt frem et rekordoverskudd. Dette virker som en selvmotsigelse, og kommer ofte overraskende på mange i markedet. Men forklaringen er ofte enkel: Det er ikke sjelden at det er stor etterspørsel etter en aksje i tiden frem mot resultatfremleggelse. Økt etterspørsel gir kursoppgang, og mange vil velge å sikre seg gevinsten når resultatet er kjent. Andre ganger kan det være at flertallet av aksjonærene hadde forventet et enda større overskudd, og dermed velger å selge.

Endringer i faktorer som direkte eller indirekte påvirker selskapets evne til å tjene penger gjenspeiles raskt i aksjekursen.

Utskiftninger i konsernledelsen, presentasjoner av nye produkter, sammenslåingstiltak eller konkurrenters økte inntjening kan alle virke gunstig på kursen, gitt at markedet ser disse faktorene som positive. Et selskaps aksje vil normalt stige i verdi dersom selskapet haler i land en stor kontrakt som antas å bringe store inntekter til selskapet. Oppgangen i aksjen kommer nærmest umiddelbart etter at nyheten blir kjent, men inntektene og det eventuelle overskuddet kommer på et mye senere tidspunkt. Slik påvirker forventninger om fremtidige inntekter dagens aksjekurs.

Bransjerisiko

Det finnes forhold som er egnet til å påvirke alle selskaper tilknyttet samme bransje. Disse bør også tas med i betraktningen når man skal vurdere en aksje opp mot en annen. Råvarepriser er en slik bransjefaktor. Et av de mest relevante eksemplene for Norge er oljeprisen. Når oljeprisen faller, påvirker dette som oftest alle selskapene tilknyttet oljeindustrien, i alle fall om det er grunn til å tro at nedgangen skal bli langvarig. Men olje er ikke unikt. Mange selskaper er på en eller annen måte avhengig av råvarer, enten som en sentral del av produksjonen, eller som en liten faktor i det store bildet. For investorer kan det være en utfordring å holde seg oppdatert på alle råvarepriser og tilgangen på disse råvarene, og å analysere i hvilken grad dette vil påvirke de ulike selskapene.

Valutakurser har også betydning, siden mange selskaper enten selger sine varer i utenlandsk valuta, eller har gjeld og utestående fordringer i en annen valuta. Stiger kursen på amerikanske dollar, vil de selskapene som selger sine varer i denne valutaen, for eksempel oljeselskaper, få bedre betalt og dermed også formodentlig større overskudd. Dette kan bidra til at aksjekursen stiger.

Politisk risiko

De generelle trender og utviklingstrekk både i markedet og i samfunnet er også med på å påvirke aksjekursene. Investorer har ofte en mening om hvilket parti eller hvilke partier man er best tjent med å ha ved makten. Valgresultat kan således føre til kursendringer, selv om dette har vært begrenset i Norge i forbindelse med de siste valgene. De siste årene har vi i større grad sett en tendens til at utenlandske forhold har påvirket det norske aksjemarkedet.

Krig og geopolitisk uro

Internasjonale hendelser har påvirket aksjekursene i stor grad. Opp gjennom historien kan man finne mange eksempler på slike hendelser, som for eksempel ustabilitet i Midt-Østen, regimeskifter rundt om i verden, og ikke minst 11. september 2001 og andre terroranslag de siste årene. Hendelsene i USA 11. september 2001 sendte aksjekursene rett ned både i Norge og i resten av verden. Markedene verden over raste nedover, og hovedindeksen på børsen falt med over 15 prosent på bare litt over to uker. Men markedet har historisk ofte hentet seg raskt inn igjen etter slike enkeltstående hendelser.

Klima og miljø

Dersom politiske forhold og beslutninger medfører situasjoner som kommer overraskende på investorene, kan dette påvirke utviklingen i markedet. Politiske beslutninger kan påvirke selskapenes evne til å tjene penger. For eksempel oppfatter de fleste av oss strenge miljøtiltak som et ubetinget gode, men de er ofte meget kostbare og reduserer selskapenes overskudd.

Statlig eierskap

Staten som eier har vært et tema i det norske markedet. Det er viktig at staten opptrer profesjonelt når den er en så stor eier som den er på Oslo Børs. Særlig utenlandske aktører har vært følsomme når de har følt at staten har blandet kortene som eier og som myndighet. Dette er noe staten har vært bevisst på å forbedre, og de har vært opptatt av å utvikle et profesjonelt eierskap de siste årene.

Skatt og avgifter

Skattespørsmål er også alltid viktige. Derfor vil regler som reduserer skattebelastningen for bedriftene medføre høyere aksjekurser. Innføres regler som skjerper skattebelastningen på aksjonærenes hånd, vil det kunne føre til at færre vil bruke aksjer som kapitalplassering. Etterspørselen etter aksjer reduseres og kursene faller.

Norge

Generelt regnes den politiske risikoen i Norge som lav, selv om mange nordmenn mener at det tidvis virker uforutsigbart. Alle regjeringer får den samme kritikken og ansees sjelden som alvorlig.