Teksten du leser her er en del av vår nye digital bok, en aksjeskole. Merk at det er mange kapitler og mye læring. Synes du strategivalg blir for avansert, så bla deg lengre fremme i boken.

Strategivalg

Internasjonale aksjer

Det letteste for de fleste når det kommer til aksjer, er å starte med investeringer på den norske børsen. For å få god regional (internasjonal) risikospredning, bør du i tillegg til norske aksjer også investere globalt og som regel er det enkleste globale aksjefond eller globale indeksfond. 

Hvis du allikevel vil investere direkte i internasjonale selskaper, er det aksjer på den svenske børsen, de europeiske og de amerikanske børsene som er mest tilgjengelig for nordmenn. Asiatiske og Sør-Amerikanske aksjer er ofte mer utilgjengelige. Hør med banken din og sjekk grundig hvilke gebyrer som kommer i tillegg til kurtasjen. Med ASK-konto kan du investere i aksjer hjemmehørende i EU/EØS . På investeringskonto er det flere land. Bruker du ingen av disse kontoene, må du i tillegg ha en VPS-konto for utenlandske aksjer.

Et eksempel på en regional fordeling av aksjeverdiene kan kanskje se slik ut: 25% i Norge, 25% i Europa, 35% i USA, 10% i fremvoksende markeder og 5% i Japan.

Utbytte-aksjer

Kvalitetsaksjer

• God ledelse og bra arbeidsklima
• Solide inntekter og forutsigbare overskudd
• God likviditet, lav gjeld eller mer enn bra nok inntekter til å få dekket gjeldsrenter

Sykliske aksjer

Verdiorientert strategi

Denne strategien handler om å vurdere selskapene ut fra verdier. Minner mye om det vi kalte kvalitetsaksjer.

Verdens mest kjente investor er  verdi-orientert: Warren Buffett og hans fond Berkshire Hathaway. En stor andel av investorer over verden forsøker å kopiere hans investeringsmetode.

Verdiaksjer er priset ut fra dagens resultater mens vekstaksjene er priset ut fra ambisiøse forventninger til fremtiden. Dermed kan ofte verdiaksjer prises "billigere" enn vekstaksjer. Samtidig får ofte mer forutsigbarhet med verdiaksjer enn du får med vekstaksjer.

For de mer uerfarne og usikre investorene er verdiaksjer ofte å foretrekke.

En stor andel av aksjefondene forvaltes etter en slik verdiorientert strategi. 

Et eksempel på slikt fond har investert i Telenor, Yara, Shell, Coca Cola, Carlsberg, Nordea, JP Morgan Chase Bank, Alibaba m. fl.

Vekstorientert strategi

Dette er selskaper som forventes å øke mye i verdi og mye raskere enn gjennomsnittet. Selskapene betaler typisk ikke utbytte da selskapene ønsker å bruke all overskuddslikvidtet til videre vekst.

Det er ikke sikkert at disse selskapene faktisk har særlig med inntekter enda eller går med overskudd, i hvertfall ikke en tidlig fase. En rekke vekst-selskaper har teknologi som er vel-etablert og har spesielt gode og interessante fremtidsutsikter (uten at det er en garanti), mens mange må finne sine markeder og innebærer betydelig risiko (les: risiko for tap).

I nyere vekst-selskaper kan det ta lengre tid før du får avkastning på investeringene din enn i mer etablerte virksomheter, naturlig nok.

Du finner i 2024 de fleste vekstselskapene innen teknologi, helse og fornybare energiløsninger. Eksempler på dette kan være eller har vært Tesla, Nvidia, Spotify, NEL.

På Oslo Børs har vi en rekke vekst-selskaper. Selskapene finner du både på hovedlisten og på markedsplassen Euronext Growth. Selskaper på Euronext Growth tilfredsstiller normalt ikke kriteriene for hovedlisten men har ofte mål om å noteres der. Merk at aksjer på Euronext Growth kan ikke investeres i på en ASK-konto.Fordelen med at selskapene er på Euronext Growth er at du lettere får muligheten til å komme tidligere inn i interessante selskaper, og ikke minst kommer lettere ut av det. I tillegg må selskapene rapportere og dele informasjon, nesten like strengt som på hovedlisten.

Verdi vs. vekst-orientert

Verdi og vekst settes ofte opp mot hverandre. Prisingen av selskapene er også ofte veldig ulik. Mens verdi-selskaper ofte kan være lavt priset, fordi de får lite oppmerksomhet fra investorer, kan vekst-selskaper fort bli priset veldig dyrt (også pga. ambisiøse vekstutsikter).

Verdi-investorer er ofte mer tålmodige og mer risiko-averse. Sier typisk at de skal bli rike sakte... Vekst-investorer er utålmodige og må tåle høy risiko der markedet for selskapene endres fort.

Sektor-valg

Du velger deg kun enkelte bransjer/sektorer som du investerer i. Dette medfører høy bransjerisiko, altså at du evne å finne riktig bransje. Men kanskje du kan mye om en bransje fordi du jobber der?  

Typiske sektorer som man velger seg er energi, sjømat, teknologi, oljeservice, shipping, finans, forbruksvarer etc. Merk at ikke alle sektorer har egne sektorindekser som gjør at du kan følge med på hvordan investeringene dine gjør det i forhold til sammenliknbare selskaper.

En del aksjefond velger også være forvaltet med slike sektormandater.  Merk at disse fondene for mer profesjonelle investorer kun utgjør en liten andel av totale investeringer.

Et viktig råd til de mange som kun vurderer å velge en sektor å investere i: Pass på å investere også i andre sektorer. Hvis du velger enkelt-aksjer for sektorvalget, kan du redusere risikoen ved å i tillegg velge et aksjefond som investerer i mange forskjellige sektorer.  Søk gjerne råd hos en autorisert investeringsrådgiver i banken din.

Dele opp i flere porteføljer?

Stadig flere småsparere investerer som "proffene", ved å ha ulike porteføljer med ulike strategier.

Nedenfor ser du et eksempel som ikke er uvanlig for oppdeling av investeringer i aksjemarkedet:

1. Langsiktig portefølje der du eier eller er investert i et konkret marked i mer enn 5 år, kanskje så lenge som 10-15 år? Eksempler på slike investeringer kan være bredt investerte aksjefond som investerer globalt.
2. Mellom langsiktig portefølje der du har lyst å øke risikoen ved å bygge din egen aksjeortefølje med 5-10 ulike selskaper du har tro på på mellomlang sikt, kanskje 3-5 år? Typisk kan det være vekst-selskaper som enda ikke har startet sin vekstreise, eller du er av den mer forsiktige typen som velger utbytte-selskaper.
3. Kortsiktig tradingportefølje: Dette er tyspisk aksjer som du kjøper basert på konkrete hendelser du tror har en kortsiktig virkning. Da er det veldig viktig å han en plan for når du stopper potensielle tap. En aksje som svinger mye i verdi, bør ha litt større rammer på nedsiden (- som betyr at du kanskje godtar fall på 10-20% på kort sikt). Mens en aksje som svinger lite dag for dag, bør ha strammere rammer (altså godta mindre prosentvise fall). Og når sikrer du gevinsten? Når er du fornøyd før du flytter pengene til neste mulighet?

Ansvarlige investeringer og bærekraft

Tror du selskapene du vil investere i vil klare å redusere utslipp og bli flinkere til å gjøre verden til et bedre sted samtidig mens de skaper verdier for deg som aksjonær? For de fleste store selskaper verden over er bærekraft blitt veldig viktig. Selskapene ønsker å være attraktive både for sine kunder, men også investorene som sitter på kapitalen de trenger for videre vekst.

Hva er viktigst for deg? Klima, etikk, sosiale forhold, sirkulær økonomi, fornybar energi, karbonfangst, eierstyring eller noe annet som ansees som bærekraft?

De siste 10 årene har det skjedd mye innenfor bærekraft og ESG. Fondsforvalterne er blitt pliktige til å rapportere hva de investerer i. Selskapene på børsene må skrive rapporter om hvordan de håndterer forhold knyttet til alle disse områdene. Og snart vil de nok også ettergås mer. Allerede i flere år har selskaper hatt begrensninger på forurensning. Og stadig flere selskaper signerer avtaler der de forplikter seg til å jobbe mer aktivt med grønne strategier.

I Norge og store deler av den vestlige delen av verden har vi gode lover som beskytter deg som arbeidstaker. Vær gjerne bevisst på hva selskapene gjør i land der arbeidstakere ikke er like beskyttet. Er selskapene gode rollemodeller?

De aller fleste fond som forvaltes fra Norge og Norden har et slags bærekrafts-filter på sine fond. 

Du finner selskapenes bærekraftsrapport lett på selskapenes nettsider. Liker du det du leser? 

Noen bærekrafts-strategier

Ekskludering:

Å ikke investere i selskaper som driver med ting du ikke liker, kanskje det er våpenproduksjon? Men våpen kan også brukes i forsvar. Slik ekskludering er ikke så lett å velge alltid.

Positiv påvirkning eller Impact investing:

Dette handler om å gjøre en forskjell og samtidig tjene penger. To strategier her er SRI (Social Responsible investing) og ESG (Environment, social and governance). ESG på norsk handler om klima og miljø, sosiale forhold (ofte arbeidsmiljø i bedriften, likestilling etc.) og governance er eierstyring (er ledelsen gode rollemodeller, hvordan styrer de sine ansatte, lønning, moral etc.)

Etikk

På 1990- og tidlig 2000-tallet var etikk et viktig område. Dette er nå ofte en del av ESG-strategier.