Nøkkelinformasjonen

Nøkkelinformasjon (eller KIID) er standard informasjon om fondet, som skal gjøre det lettere å sammenligne fond og å bli kjent med fondet.

Dokumentet skal være på maks to A4-sider og inneholde informasjon om bl.a. risiko, avkastning og løpende kostnader.

Det skal også si noe om måten det skal investeres, og hvilken indeks det måles mot (referanseindeks). 

Fondets mandat

I fondets informasjonsmateriell skal du kunne lese hva fondsforvalteren har som mandat, altså regelsett for forvaltningen.

Er det et aksjefond, skal minst  80% av investeringene være i aksjemarkedet. Det kan investere i andre aksjefond, en slags fond-i-fond-løsnining, men fortsatt må aksjeandelen være over 80%. 

Et aksjefond (som har 80% i aksjer) pleier ofte å ha en kontantandel i fondet. Dette er for å sikre at når noen investorer vil selge seg ut av fondet, så har de penger. Eller hvis de ser attraktive muliggeter i markedet og ønsker å kjøpe mer.

Et aksjefond som skal investere i Norge og ikke i andre land, kan ikke investere utenfor Norge - selv om forvalteren mener at investeringer i Norge er en dårlig idee. På en annen side er du da sikker på at pengene dine er investert slik det er bestemt.

Referanseindeksen til fondet

Alle fond måles mot en referanseindeks, eller benchmark som det kalles på engelsk. Det at de måle mot en referanseindeks bidrar til å se hvor suksessfylt fondet er.

En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked. Som nevnt tidligere viser for eksempel Oslo Børs-indeksen (OSEBX) verdiutviklingen på de selskapene som er notert på Oslo Børs.

Endringer i indeksens verdi viser den gjennomsnittlige verdiutviklingen for det aktuelle markedet. Forvaltningsselskapet velger en indeks som referanse for hvert verdipapirfond de forvalter. Dette er ofte indeksen for bransjen/sektoren eller området/landet fondet investerer i.

Referanseindeksen skal ha en sammensetning av verdipapirer som stemmer med det investeringsmandatet det enkelte fond har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond.

Siden norske aksjefond har regler på for stor andel av fondet som investerer i en enkelt aksje, må også referanseindeksene for fond tilpasses. Vi har derfor egne fondsindekser vi sammenlikner fondene med. 

Risikoskalaen

Alle fond er pliktige å opplyse om hvilken ririko fondet klassifiseres under på en skala fra 1 til 7. Merk at de fleste aksjefond ender på 6-7. 

For å analysere fondet bedre, bør vi også se på Sharp Ratio.

Sharp Ratio - risikojustert avkastning

Mange fond har omtrent like bra årlig avkastning, men avkastning sier lite om risikoen. Det kan være at fondet har svingt veldig mye underveis og da har risikoen vært høy.

Tallet beregnes ved hjelp av standardavvik og avkastning, som overstiger den risikofri renten. Man ser da på verdier de siste tre årene. Svært forenklet er det fondets meravkastning, delt på risiko i form av svingninger.

For å måle risikojustert avkastning er det ofte fint å bruke Sharp Ratio, som er et forholdstall. Sharp Ratio brukes for å se hvor mye risiko et fond måtte ta for å oppnå en avkastning som er høyere enn risikofri rente.

Det var William Sharpe som fant på Sharpe Ratio, og forholdstallet er et mål på risik. 

Et fond med høy Sharp Ratio, indikerer at fondets risikojusterte utvikling er god. 

NAV - Net Asset Value

NAV står for netto andelsverdi per fondsandel. Med netto mener man "etter at alle kostnader er trukket fra". Som regel ser NAV ut som en slags kurs på fondet.

I et fond kjøper du andeler og de behøver ikke være i hele tall. Når du kjøper aksjer, må det være i hele aksjer.

Eksempel: NAV er 150 kroner. Du kjøper fondsandeler for 200 kroner. Da får du 1,25 fondsandeler.

Relativ volatilitet

Risikomålet relativ volatilitet (eller "tracking error") uttrykker i hvor stor grad fondets avkastning fra måned til måned har avveket fra de månedlige avkastningene til den referanseindeks som fondet måles mot.

Høy relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets avkastning samvarierer lite med referanseindeksens utvikling. Det vil si at forvaltningsselskapet har hatt en vesentlig annerledes porteføljesammensetning i verdipapirfondet, enn sammensetningen av referanseindeksen.

Lav relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets og referanseindeksens porteføljesammensetning har vært relativt like, med tilhørende sterk samvariasjon mellom fondets og referanseindeksens avkastning.

Mer om fond

På nettsidene til VFF (Verdipapirfondenes Forening) kan du lese mer om forvaltningen av fond og hvilke data du skal se etter. På deres nettsider finner du også god oversikt over de fleste norske fondsleverandørene.