Det er viktig å huske at risiko i seg selv ikke må være noe negativt. Risiko betyr at det er usikkerhet til fremtidig resultat, ikke bare på nedsiden, men også på oppsiden.

Selv om aksjefond sprer risikoen på flere ulike selskaper, er ikke all risiko eliminert. Det er fortsatt risiko for både små og store verdisvingninger. Det er dog svært sjelden vi opplever at et aksjefond må legges ned fordi alle verdier er tapt.

Selv om du eier fond, er det viktig å holde seg oppdatert på hvordan verden beveger seg (oppgangstider, nedgangstider, krig, politikk) og selvsagt hvordan markedet du er investert i utvikler seg, spesielt du som spisser investeringene i en enkelt sektor eller ett enkelt land.

• I Norge har vi regler som skal bidra til å redusere risikoen i et aksjefond: I et aksjefond kan det ikke være færre enn 16 selskaper (aksjer)

• Beholdningen i ett enkelt selskap kan ikke utgjøre over 10% av total beholdning i fondet

Risikoskalaen på fond

Alle fond i Norge og EU må plasseres på en risikoskala som går fra 1 til 7. Skalaen brukes på alt fra pengemarkedsfond til aksjefond. Hovedregelen er at aksjefond kategoriseres fra 5-7 på skalaen, altså høyest. Se derfor på skalaen for fondet du er interessert i.

UCITS- og SICAV fond

Med UCITS-fond styrkes din forbrukerbeskyttelse. Det betyr at fondet følger strenge regler om hva det kan investere i, likviditet i fondet og risikospredning. De fleste fond som tilbys deg gjennom norske banker, din investeringskonto, fondshandelskonto eller aksjesparekonto, er UCITS-fond. Men det er også stadig flere av de som ikke er det. Du finner ut om fondet er omfattet av UCITS i fondets vedtekter.

UCITS-fond er fond som omfattes av EUs verdipapirfonds-direktiv (pga. EØS-avtalen). Når et aksjefond investerer i andre aksjefond, er aksjefondet ofte SICAV. SICAV er egentlig et investeringsselskap med bevegelig aksjekapital.

Forvaltning av verdipapirfond (aksjefond, rentefond, kombinasjonsfond etc) er i Norge underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet. 

Risko-faktorene oppsummert

Videre på denne siden vil du kunne lese om de ulike risikofaktorene. For å nevne dem kort:

• Markedsrisiko
• Likviditetsrisiko
• Konsentrasjonsrisiko
• Forvalterrisiko
• Valutarisiko
• Bindingstid

Markedsrisiko

Sparing i fond medfører markedsrisiko. Det betyr at verdien eller prisen på fondet beveger seg etter svingninger i underliggende marked og de konkrete investeringene. I et aksjefond menes at «underliggende» i hovedsak (mionst 80%) er aksjer.

Et eksempel var da Saudi Arabia hadde «frislipp» av olje og dumpet prisen på oljen de solgte. Da var ikke oljen til alle de andre landene like attraktiv på sine høye nivåer. Dermed så vi at de aller fleste aksjene i selskaper som produserer olje falt enormt i verdi. Dette skjedde i mars 2020 (en uke før full korona-nedstengning i Norge).

Tidligere så vi typisk at hvis det ble oppdaget lakselus i norske fjorder, så rammet det ofte alle sjømataksjene (som falt i verdi) selv om lakselusa kun var påvist i enkelte fjorder og ikke traff alle selskapene.

På lik måte kan markedsrisiko for sjømat være hvis noen påstår at sjømat ikke trygt å spise. Eller for hvis forskning viser at ferdigmiddager er usunne, kan det ut over selskaper som produserer ferdimat (f.eks. Grandiosaen til Orkla).

En annen versjon er biler. Hvis et aksjefond er investert i bilindustrien, og det viser seg at EU plutselig forbyr bruk av komponenter som medfører mye krabonutslipp, så kan disse aksjene falle mye fordi (de nye) innsatsfaktorene blir dyrere.

Likviditetsrisiko

Likviditet kan her handle om to ting:

1. Ledig kapital for investeringer i selve fondet. Aksjefond skal ha minst 80% i aksjer, men inntil 20% kan være i kontanter eller andre verdipapirer.
2. Likviditeten i investeringene i fond

Hvis aksjefondet hele tiden er 100% investert i aksjemarkedet, har det ikke ledig kapital for de andelseiere som vil ut av fondet. Er det mange som vil selge samtidig, må forvalteren selge mange aksjer og dermed påvirke aksjemarkedet betydelig for de resterende aksjonærene. Derfor er det viktig at aksjefond også har en viss andel kontanter for ikke å flytte prisen ufordelaktig for de andre fondsandelseierene (som kanskje er deg).

Lav likviditet i investeringene (aksjene) betyr at noen av investeringer gjort gjennom fondet omsettes sjelden, eller aldri. Dersom mange skal inn (eller ut) av fondet samtidig, er det ikke sikkert forvalter får kjøpt (eller solgt) aksjene til en fornuftig pris eller i det hele tatt. Dette kan være sterkt kursdrivende og ikke heldig for de andre andelseierne.

Som regel er de fleste aksjeinvesteringer gjort via børsen svært likvide, og handles mye i løpet av dagen. 

Det kan likevel være hendelser som gjør at aksjen ikke kan omsettes på børsen. Et eksempel var da den Europa forbød Russland-investeringer og fond i russiske aksjer, måtte avskrive helt disse investeringene. 

Andre tilfeller kan være i aksjer der det er stor sannsynlighet for konkurs, og børsen har rett til å stanse handel i aksjen. Likevel, når vi ser på SAS-aksjen, er dette et eksempel på det motsatte; aksjonærene før konkursrestruktureringen vil ikke sitte igjen med noen verdier når nye eiere overtar sommeren 2024, men aksjen har vært omsatt i månedsvis på børsene. Dog med særdeles høy risiko.

Sektorer som spesielle for Oslo Børs er

Energi: 

For det meste selskaper som driver med olje- og gassproduksjon eller leverer tjenester til sektoren. Her er Equinor, som også er Norges største selskap.

Shipping: 

Dette er selskaper som frakter varer, fortrinnsvis på alle verdens hav. Norge har historisk sett vært god på å lage skip som tåler urolige hav og vind-forhold.

Sjømat: 

Dette er selskaper som leverer sjømat, primært laks, men det er også selskaper som leverer tjenester til denne sektoren, enten det er fôr, båter eller andre tjenester.

Andre risikoforhold

Følger ikke bransjestandard:

De fleste tilbyderne av fond i Norge er medlem av VFF eller følger deres bransjestandard for klassifisering av fondene. Denne klassifiseringen skal bidra til at det er enklere å sammenlikne relevante fond med hverandre.

Aksjer du ikke liker:

Fondet du investerer i forvaltes av en forvalter eller et forvalterteam. De gjør konkrete vurderinger på valg av selskaper og sektorer. Det er derfor en risiko for at forvalter velger enkelte selskaper, sektorer eller regioner du ikke ønsker skal være i porteføljen. Hvilke investeringer fondet kan gjøre er definert i fondets mandat. Det er derfor viktig å lese nøye nøkkelinformasjonen før du investerer.

Forvalterrisiko

Det er fondsforvalteren som har satt opp (laget) fondet du kan investere i. Forvalteren passer på fondet for deg og alle de andre investorene, at de følger mandatet/regelsettet og at fondet investeres etter beste evne. Ja, de forvalter fondet. 

Forvalterrisiko er risikoen for at en forvalter oppnår dårligere eller bedre avkastning for et bestemt fond sammenlignet med hva andre forvaltere med samme investeringsmandat oppnår.

Valutarisiko

Når du kjøper et aksjefond som investerer i et annet land enn der du har sparepengene, risikerer du at valutaen styrker eller svekker seg.

Hvis du som nordmann bruker dine norske kroner til å kjøpe en aksje eller et aksjefond i USA, har du indirekte solgt kronene dine og kjøpt US Dollar (USD). Hvis den norske kronen styrker seg mot USD vil da USD svekkes, bli mindre verdt. Hvis aksjen eller fondet du kjøpte ikke har steget noe men USD svekket seg, vil du tape verdier på investeringen. 

Tilsvarende vil du se at fondet eller aksjen stiger i verdi dersom USD styrker seg mot norske kroner. Våren 2024 har norske investorer med amerikanske aksjefond tjent på både stigende børser og sterkere USD. 

Høye kostnader

Når du investerer i aksjefond må du være nøye med å sjekke kostnadene før du investerer. Kostnader spiser av avkastningen din, gevinsten din. Men at en forvalter tar et gebyr for å passe på fondsandelene dine er ikke så merkelig. De er mange mennesker som jobber med fondene, alt fra forvalterteamet og analytikerne, til jurister, regnskapsførere og risiko-kontrollere.

Forvaltningskostnaden er en årlig prosentsats og du betaler kun for de dagene du eier fondet. 

Aktiv forvaltning: I noen aksjefond er forvalterne veldig aktive eller har et stort apparat med mange folk som bidrar til god forvaltning. Dette koster mye og kostnadene reflekterer som regel innsatsen bak.

Indeksforvaltning: Indeksforvaltning er ulikt hos de forskjellige forvalterne. Noen er veldig passive, mens andre er noe mer aktive, spesielt mht. seleksjon i forhold til ESG- og bærekraftsfiltre.

Passiv forvaltning: Et mer passivt fond krever som regel mindre aktivitet, og kan dermed tillate seg å ha lavere forvaltningskostnader.

Ingen kjøps- og salgsgebyrer: For mange år siden kuttet de norske fondsmeglerne ut både kjøps- og salgsgebyrer, men sjekk også dette.

Noen fond har noe som kalles suksesshonorar. Et tenkt eksempel kan være at dersom aksjefondets verdier øker med mer enn referanseindeksen etter et kvartal, skal forvalteren ha 20% av denne meravkastningen. Siden forvalteren da premieres for å skape meravkastning, vil den/de tilstrebe best mulig avkastning. Men det er viktig å gjøre seg en vurdering om dette er et oppsett du liker, før du kjøper fondet.

Bindingstid

De færreste aksjefondene som tilbys i Norge har bindingstid. Selv om de ikke har bindingstid, må du nok forvente å være investert i helst 5 år eller mer for å se at du får en tilfredsstillende gjennomsnittlig avkastning. Dette fordi vi plutselig kan få et nytt kriseår (som da vi hadde energikrise, gulf-krigen, korona etc).

Det er likevel gode grunner for at noen fond har f.eks. oppgjør på 1 eller 3 måneder. Det kan være de vil investere i lite likvide papirer eller papirer som svinger mye i verdi. For å unngå at mange plutselig kjøper eller selger i fondet samtidig, er bindingstiden med på å redusere eventuelle negative effekter. For deg som investor er det derfor viktig å på forhånd tenke om dette er et problem for deg.