06

Introduksjon

Børsen, bankene og meglerne

Euronext Oslo Børs er en av mange børser verden over. Børsene er regulerte markedsplasser, men har også handel i unoterte aksjer.

Børsen med nytt navn

Fra mai 2024 heter den norske børsen Euronext Oslo Børs. I dagligtale vil vi fortsatt omtale børsen som Oslo Børs, slik vi snakker om Hydro om Norsk Hydro og Norwegian som heter Norwegian Air Shuttle.

Børsen skiftet navn som følge av ny eier Euronext i 2019.

Børsens hovedfunksjon er å være en markedsplass og møteplass hvor selskaper kan hente kapital. Før internett møttes meglerne her for å kjøpe og selge verdipapirer på vegne av sine kunder (investorene).

I dag foregår all børshandel digitalt. Børsen skal derfor legge forholdene til rette for at de som ønsker å kjøpe eller selge verdipapirer kan få gjort dette så raskt, effektivt og rettferdig som mulig.

Børsen er en bedrift som tjener penger på at selskaper er notert på børsen og at investorene handler. Som privatperson har du ikke direkte kontakt med børsen, men en megler/meglerhus/meglerfirma.

Megler, forvalter og banken som mellommenn

Aksjehandel: Alle aksjehandler på børsen må skje via en megler og da et meglerhus. Megleren er mellommann mellom deg og Euronext Oslo Børs. I dag handler de fleste aksjer på nett på en aksjehandelsplattform, en spareapp eller liknende gjennom banken sin eller direkte gjennom et meglerhus. Du som handler aksjer, handler som regel på bankens egen tjeneste på nett.

Kjøpe fond: All fondshandel skjer gjennom forvalterfirmaet eller banken din.

Når du legger inn at du ønsker å kjøpe fond i appen eller på nettsiden, samler forvalteren opp alle bestillingene og handler på børsen for fondet.

Visste du at?

Det er om lag 50 norske og internasjonale meglerhus med konsesjon til å handle på Oslo Børs. Vær nøye med å velge de med norsk konsesjon!

Spareapp eller handelsplattform

I dag er de fleste nettløsninger for aksjer og fond slått sammen. Det betyr at du kan legge inn dine ordre om kjøp og salg av aksjer og fond på samme plattform eller app.

De største investorene (ofte kalt "proffene") får også muligheten til å ringe inn og snakke med en aksjemegler. Likevel har alle meglerhusene en støttetelefon for alle sine kunder, som du kan ringe dersom du lurer på noe eller har problemer.

Viste du at?

Merk at det finnes flere norske meglerhus som ikke er en del av en "vanlig" bank, eksempelvis Pareto Securities og Nordnet.

Idet du legger inn dine ordre om kjøp eller salg, kommer de på sekundet inn i børsens handelssystem. I nettløsningen din får du oversikt over hvilke aksjer du kan handle i, hvor mange kjøpere og selgere det til enhver tid finnes, kursutvikling og mye annet.

Et av hovedpoengene med en børs er at den som ønsker å investere eller har investert i aksjer, kan "møte" andre som ønsker å handle med disse aksjene. Det er ikke bare aksjer som omsettes på Oslo Børs. Sparebanker på Oslo Børs er organisert litt annerledes enn aksjeselskaper, og deres aksjer kalles Egenkapitalbevis - men følger de samme reglene som aksjehandel.

I tillegg finnes det en rekke andre verdipapirer som også er gjenstand for daglig handel på børsen, som obligasjoner, sertifikater, warrants, opsjoner og terminer.

En forutsetning for et velfungerende marked er at investorene har tillit til at handelen på børsen foregår ut fra gjeldende lover og regler. Børsens kvalitetssikring og kontroll er dermed særdeles viktig for at børsen skal være en effektiv og rettferdig markedsplass.

Viste du at?

På Oslo Børs nettside for børsmeldinger skal alle relevant meldinger legges åpent. Du finner børsmeldingene på Newsweb.no

Informasjonskontroll på børsen

Børsens kontroll med informasjon fra selskapene er av avgjørende betydning for at markedet skal være åpent og rettferdig. Det at de som vurderer å kjøpe eller selge aksjer har lik tilgang til informasjon som er egnet til å påvirke aksjekursen, er et grunnleggende prinsipp. Slik informasjon skal ikke komme enkelte til gode før andre.

Derfor er selskapene pålagt å sørge for at denne typen opplysninger spres bredt og uten forsinkelser til alle aktører i hele markedet. Det er dette som kalles informasjonsplikt.

Mange noterte selskaper velger å benytte seg av Børsens selskapsmeldingssystem for offentliggjøring av såkalt informasjonspliktige opplysninger og annen informasjon de ønsker markedet skal få. Gjennom dette selskapsmeldingssystemet offentliggjøres også meldingene på internett, og til nyhetsbyråer og andre som abonnerer på selskapsmeldinger.

Meldingene kalles Børsmeldinger og de finner du på børsens nettside www.newsweb.no.

Viste du at?

Børsbjellen er over 100 år gammel og brukes hver gang et nytt selskap noteres på Oslo Børs. I USA brukes digitale bjeller og gir langt fra like mye lyd...

Viste du at?

IPO betyr børsnotering.

Børsnotering

Når et selskap vil på børs, må det tilfredsstille en rekke krav. Det viktigste er kanskje at selskapet er av allmenn interesse, at det blir en aksje som vil handles mye i. På engelsk kalles børsnotering for IPO (Initial Public Offering). Initial indikerer at det er første gang på børs og det markedet kalles for førstehåndsmarkedet.

Annenhåndsmarkedet er når aksjene er notert på børsen og handles mellom ulike investorer, en annen hånd. Veldig enkelt forklart blir børsen et slags bruktmarked for aksjer.

Når selskaper børsnoteres, kommer ledelsen, styret og andre ansatte til børsen og åpner børsdagen med en bjelleseremoni, en over hundre år gammel tradisjon.

Euronext Oslo Børs: En børs, 3 ulike markedsplasser

Siden Euronext Oslo Børs eies av det franske, børsnoterte selskapet Euronext, har navnene på markedsplassene på børsen Euronext-navn. I mai 2024 endret også Oslo Børs navn til Euronext Oslo Børs.

Oslo Børs tre markedsplasser:

Oslo Børs: Der de fleste aksjene og egenkapitalbevisene er notert, for handel. Typisk er dette selskaper som er store og har mange aksjonærer, men også selskaper som har eksistert en del år, noen over 100 år. De fleste aksjene på denne listen kan du eie gjennom Aksjesparekonto. Les om Aksjesparekonto >.
Euronext Expand: Dette er den minste markedsplassen, med et fåtall selskaper notert. Selskapene er normalt forbi startfasen men mangler noen enkle krav for å komme på hovedlisten. Det kan f.eks. være for ujevn kjønnsfordeling i styret, kortere enn 3 års regnskapshistorikk og så videre. De fleste aksjene på denne listen kan du eie gjennom Aksjesparekonto.
Euronext Growth: Denne markedsplassen kalles en multilateral handelsfasilitet (EU-regler) og ansees ikke som fullverdig børsnoterting. Det er en slags notert unotert aksje. Derfor kan heller ikke disse aksjene investeres i gjennom en Aksjesparekonto. Denne markedsplassen er typisk for selskaper som er i en vekstfase, enten fordi selskapet er relativt nytt eller at selskapet har endret seg til å bli et vekstselskap (kanskje fordi de satser på nye forretningsområder). Aksjer notert på denne markedsplasser er ikke underlagt de samme strenge børsreglene som de to over. Dermed er det en viss grad av høyere risiko i noen av selskapene. Noen selskaper er notert på denne listen til tross for at de kvalifiserer til hovedlisten,- dette fordi de ønsker å være kategorisert som unotert (skattemessige fordeler).

Aksjemarkedet er av stor betydning som et supplement til andre spare- og plasseringsformer. Ettersom de aksjer man kjøper er gjenstand for børshandel kan de lett omsettes til kontanter. Kapitalen er ikke bundet på noen bestemt tid, og det eneste som begrenser handelen er tilstedeværelsen av en motpart. Gitt at denne motpart finnes, kan kapitalen når som helst frigjøres til bruk i andre formål. På denne måten er aksjemarkedet attraktivt både for investorer som ser aksjer som en alternativ spareform og for spekulanter som leter etter den kortsiktige gevinsten. Både kortsiktige og langsiktige investorer spiller en viktig rolle i et velfungerende marked.

Sektorinndeling

Vi fordeler aksjer etter hvilken sektor selskapene tilhører. Det er flere grunner til at dette er viktig. Mange indekser er laget ut fra sektorer, slik at man for eksempel kan se hvordan energiindeksen gjør det over bestemte perioder, og sammenligne dette med andre sektorer. Sektorinndeling er også viktig for å bygge veldiversifiserte porteføljer, noe vi kommer tilbake til senere.

Eksempler på sektorer er konsum, shipping, telekom, materialer, energi, finans, sjømat, industri, teknologi og forbruksvarer. Det er også mulig å dele disse opp i bransjer og undergrupper.

Hver sektor har gjerne ett eller flere dominerende selskaper, slik som MOWI og Salmar er for sjømat, Equinor er for energi og Telenor er for telekom.

Sektorer på Euronext Oslo Børs

Vet du hvilke sektorer som dominerer Oslo Børs? Under er et kakediagram der markedsverdiene til hver sektor representerer andelen deres av sektordiagrammet.

Regler som selskapene må følge

Ser mer om regler på børsens nettsider.

Unoterte aksjer

Euronext Growth (EG) er en av de markedsplassene på Euronext Oslo Børs der du kan handle på nett. Men markedsplassen er kategorisert som en "mulilateral handelsfasilitet" som i praksis betyr at selskapene notert på EG ikke følger samme, strenge lovverk som børsnoterte selskaper - men unoterte aksjer. Forskjellene handler om flagging, rapporteringsplikt, prospekter, antall aksjonærer, spredning av aksjer, styresammensetning, regnskapshistorikk med mer.

Unoterte aksjer følger ikke samme strenge lovverk som aksjene på børsens hovedliste.

Andre plattformer

Det er flere måter å få tilgang til handel i unoterte aksjer, men det er kun Euronext Growth som har en onlinetjeneste der du kan forvente at ordren din gjøres innen kort tid.

NOTC er en liste administrert av Oslo Børs der unoterte selskaper med relativt stor interesse er oppført. Ordre er mer manuelt fulgt opp, og enkelte aksjer omsettes ikke på flere måneder.

Folkeinvesteringsplattformer tilbyr investorer å kjøpe aksjer i unoterte selskaper, som regel veldig nye og umodne selskaper, selskaper med stor risiko. Sjelden tilbys det tilbakekjøp av aksjer, selv om vi ser at noen begynner med dette nå.

05 Markedsaktørene

Side 05

Dette trenger du

Side 07