03

Introduksjon

Markedsaktørene

Børsen, aksjonærer, politikere, folk, sysselsatte - ja, alle har noe til felles.

Mange brikker i vår økonomi

Når vi snakker om en økonomi, snakker vi om et land eller en regions samlede økonomiske system med alle sine aktører.

Det er mange ulike forhold som spiller en viktig rolle for økonomien: Arbeidsledighet, styringsrenter, prisene på mat og varer, import, eksport, politisk ro eller uro, politiske rammebetingelser, skatter, valuta, aksjemarkedet og ikke minst hva som skjer i andre lands økonomier.

Aksjemarkedet er imidlertid bare en liten del av alt dette. 

Finansmarkedets mange aktører 

Aksjemarkedet har sitt eget økosystem med aktører, som er avhengig av hverandre for at det skal fungere godt.

Bankene: Bankene bidrar med finansiering (lån) og kobler selskaper og investorer sammen (gjennom meglerhusene).

Meglere i meglerhus: Dette er finansbedrifter som har konsesjon til å tilrettelegge for handel, slik at du får kjøpt og solgt aksjer. Det gjøres enten på nett eller per telefon. Ofte har de store bankene egne meglerhus.

Børsen: Dette er markedsplassen der selgere og kjøpere av aksjer møtes, gjennom meglerhusene. På grunn av børsen vil alltid kursene som det handles på være markedstilpasset.

Selskapene: På børsene får selskapene sine aksjer notert som betyr at aksjene lar seg enkelt kjøpe og selge. 

Store investorer: Bidrar med stabil omsetning i aksjen og kapital når selskapene trenger det. Store investorer er alt fra forvaltere i aksjefond eller pensjonsfond, til rike personer og deres investeringsselskaper. Det kan også være "rike" bedrifter, som har mye kapital å investere.

Privatpersoner og småsparere: Bidrar med alle sine små og store, men mest av alt relativt hyppige handler, som igjen bidrar til god likviditet i aksjen. Den har alltid en markedspris.

Kontofører, stedet der du har en ASK-konto eller en VPS-konto. Her oppbevares dine aksjer og verdipapirer digitalt.

Politikerne vedtar lover som regulerer børsen men også handel hos investorene og småsparerne. Politikerne vedtar også skattesatsene som påvirker kostnadene for både selskapene og investorene.

Finanstilsynet sikrer at regler for handel følges opp.

Mens Finansdepartementet beslutter finanspolitikken, beslutter Norges Bank pengepolitikken (renter).

juni-2021---1-opprettet.jpg
Viste du at?

Japanske indekser og kurser viser motsatte farver for oppgang og nedgang hva vi gjør i Vesten? Grønne tall betyr nedgang der.

Børsene og hva de heter

I Norge heter børsen Euronext Oslo Børs.

Frem til 2020 var Oslo Børs eid av mange forskjellige banker, meglerhus og andre store investorer. Nå er Oslo Børs eid av franske Euronext. Det nye navnet på børsen ble tatt i bruk på 5-årsdagen i 2024 og børsen heter nå Euronext Oslo Børs.

Derfor heter børsens markedsplasser noe med navnet Euronext.

Euronexts børser finner du i Norge (OSE), Frankrike, Italia, Nederland, Belgia og Portugal. Den norske børsen er Euronext spesialistbørs på tre sektorer: Energi, Sjømat og Shipping.

I Sverige og Danmark eies børsen av amerikanske Nasdaq og kalles Nasdaq Nordic.

I USA har vi flere børser og de meste kjente er New York-børsen og Nasdaq (teknologi). Og disse igjen har sine egne indekser som bl.a. S&P 500, Dow Jones og Nasdaq 100.

I Japan kalles børsen Tokyo-børsen og indeksen kalles Nikkei. I Kina skiller vi på fastlandet (f.eks. Shanghai-børsen) og Hong Kong (Hang Seng).

Politikk er viktig for aksjemarkedet

Hvordan et land legger til rette for å drive bedrifter eller hvordan investorer beskattes bidrar til å påvirke motivasjonen for å investere i aksjemarkedet. 

Noen politiske temaer som er aktuelle å vurdere for aksjeinvestorer:

  • Skatter for selskapene (merverdiavgifter, grunnrente, selskapsskatt, m.m.)
  • Skatt for investorene (formuesskatt, gevinstskatt, utbytteskatt, kapitalskatt, opsjonsskatt, etc.)
  • Bevilgninger og nysatsinger fra regjeringene, f.eks. vindkraft, karbonfangst m.m.
  • Klima-krav og innstramninger på forurensning
  • Nye lover, EU-tilpasninger etc.
  • Statlig eierskap i børsnoterte selskaper (hvordan de er som eiere)

Et eksempel: Politikerne beslutter statsbudsjettet og gjennom statsbudsjettet fordeles investeringene og kostnadene for det neste året. Ett år kan det være nysatsinger på grønn energi, et annet år kan det være satsinger på sjømat. Eller den andre veien; at de  øker skattene i noen sektorer for å påvirke en annen. Uansett er det viktig å følge med på hva som skjer av politiske beslutninger, for de betyr mye for selskapene du kan investere i.